Med dette i tankene så begynte jeg å reflekterer over andre verktøy jeg kan se på som del av mitt personlige læringsnettverk. E-post er kanskje litt på siden, men siden jeg abonnerer på nyheter fra ulike organisasjoner med mer så er e-post definitivt et viktig verktøy for meg til å motta og dele ting som jeg opplever som interessante og relevante for min faglige- og personlige utvikling. Et annet verktøy som er del av mitt PLN er Facebook. Jeg følger sider som for eksempel MOOC og personer som jeg vet deler informasjon jeg syntes er interessant. Det utfordrende med verktøy som blant annet Twitter og Facebook er at det også kommer utrolig mye informasjon som jeg syntes er irrelevant og som er tidkrevende å forholde seg til. Utfordringen er derfor å sile ut den informasjonen som er interessant for meg. Facebook, men også Twitter, er arener som både brukes til personlige, sosiale oppdateringer samtidig som jeg bruker det i en mer profesjonell kontekst. På denne måten blir skille mellom jobb og fritid visket ut i større grad enn tidligere.
Et interessant aspekt med PLN er lærigsbegrepet. Hvordan kan et nettverk knyttes opp mot læring? Det finnes ulike definisjoner på læring, men jeg har sansen for definisjonen til den danske pedagogen Knud Illeris som sier at læring er "enhver prosess som hos levende organismer fører til en varig kapasitetsendring, og som ikke skyldes glemsel, biologisk modning eller aldring" (Illeris: 2012). Så hva er læring i denne konteksten? Jeg tenker at det er et skille mellom læring og tilrettelegging for læring. Vi blir eksponert for ulike faktorer som kan legge tilrette for at læring kan skje, men selve lærlingen er en personlig prosess som fører til en endring, om det så er i tanke eller synlig atferds endring.
Jeg tenker at PLN kan bidra til læring, men er ikke læring i seg selv. Du lærer nødvendigvis ikke fordi om du er på Twitter, Facebook el. Men du kan få inspirasjon, informasjon osv som igjen kan føre til læring.
Det hevdes at det finnes ulike typer intelligens og ulike typer læring (Lyngsnes, K. & Rismark, M:2010). Dette klippet beskriver hvordan ulike læringstyper krever ulik undervisning eller tilrettelegging for læring.
Hvis vi i undervisningssammenheng eller i opplæringsaktiviteter skal kunne ta hensyn til ulike læringstyper er det viktig at den enkelte har en oppfatning om hvordan han/hun lærer best. Vi blir fra første skoledag introdusert for en tilrettelegging for læring/undervisning som i stor grad er lærerstyrt. Gjennom skolegang og høyere utdanning er det i hovedsak denne formen for undervisning/opplæring vi blir eksponert for. Ved at vi blir utsatt for relativt ensidig undervisning er det enda mer utfordrende å stille spørsmål til hvordan vi lærer best.
I denne sammenhengen kan det også være aktuelt å skille mellom formell og uformell læring. Formell læring viser til læring som skjer i en definert opplæringskontekst som skole og utdanningsvirksomhet, uformell læring er all den læringen som vi omgir oss med daglig. Det går vel sjeldent en dag uten at jeg har oppdaget noe nytt eller lært noe nytt hvis jeg tenker meg om litt. Denne inndelingen mellom formell og uformell læring kan kanskje være uheldig ved at ulike former for å lære på eller tilegne seg viten, knyttes til arena og ikke til læring som fenomen. Hvordan jeg lærer best utenfor en undervisningskontekst blir derfor ikke så interessant, fordi jeg kanskje ikke vil finne igjen denne måten å tilrettelegge for læring i en formell opplæringskontekst.
Når jeg selv skal reflektere over hvordan jeg lærer best blir jeg fort svar skyldig. Jeg begynner straks å tenke på hva det er jeg skal lære. Hvis jeg skal lære meg mer om et emne, sette meg inn i relevant forskning med mer så vil jeg ha en annen innfallsvinkel enn om jeg skal lære meg hvordan det nye operativ systemet på telefonen min fungerer. Men jeg tror uansett det er viktig for meg å teste ut hypotesene jeg lager meg - om det er knyttet til teori så diskuterer jeg gjerne med medstudent eller kollega, og hvis det er en ferdighet så prøver jeg ut ulike metoder til jeg får det til å fungere.
Et sentralt aspekt knyttet til tema læring er bevisstgjøring. For å vite hvordan vi lærer best og hvordan vi skal tilrettelegge for læring så må vi være bevisste på hva vi gjør når og hva vi tenker at målet er. En forelesning, et innlegg på twitter en avisartikkel kan føre til en refleksjonsprosess som igjen kan føre til læring hos den enkelte. Jeg håper, og tror, at ny teknologi og nye læringsarenaer vil være med på å forme morgendagens undervisning. Kanskje vil vi om ikke lenge i mye større grad kunne tilpasse læring til den enkeltes behov. I følge Anthony Salcito (Global vice president for education Microsoft) så har endringer i forhold til våre læringsarenaer allerede skjedd http://www.youtube.com/watch?v=fXJSyGk5qaY&noredirect=1
