Heftig og Begeistret!

Etter to begivenhetsrike dager i Berlin på årets OEB konferanse (http://www.online-educa.com) er det kanskje de mest beskrivende ordene jeg kan komme på for å oppsummere konferansen. Heftig fordi det var utrolig mye som foregikk på en gang - og  alt var verdt å få med seg! Begeistret fordi det skjer så mye nytt i en sektor som i lang - kanskje altfor lang - tid har vært preget av et tradisjonelt syn på hvordan utdanning, undervisning og læring skal foregå.

Ny teknologi åpner for andre måter å drive utdanning og undervisning. Årets tema for konferansen var " Owning learning".  En ting jeg noterte meg var at mange av de som presenterte konsekvent brukte begrepet "learners" - ikke student, kursdeltaker eller elev. Men som tema for konferansen viser til, så blir læring i større grad enn tidligere knyttet til at den lærende har mulighet for å organiser sin egen læring - både i form og innhold. Alec Couros viser i sin presentasjon hvordan barn bruker YouTube som læringsarena. Utrolig fasinerende å se hvordan unge deler erfaringer og kunnskap både gjennom film og tekst.

Jeg opplevde at det er et stort fokus på deling og gjenbruk av læringsressurser. Både i forhold til tekniske løsninger som ble presentert, men også i form av kunnskapsdeling ved at sektoren kanskje i større grad enn tidligere ser verdien av å vite hva andre utdanningsinstitusjoner foretar seg og samarbeider på tvers av institusjoner.  Det er ønske om å få til mer fleksible løsninger enn det vi har i dag, men også en bevissthet rundt at dette ikke skal gå på bekostning av kvalitet. Å få på plass systemer som kan bidra til kvalietssikring av nettbaserte studier er under utivikling. Flere universiteter har begynt å se på hvordan studentene (learners) kan sette sammen sin egen ”grad” ved å gjennomføre poenggivende nettbaserte (online) studier, uavhengig av om de er tatt opp som studenter ved ett universitet/studie.

Et annet tema jeg ikke hadde viet så mye oppmerksomhet før konferansen i Berlin er AI - artificial intelligence. For meg har dette i stor grad vært forbundet med science fiction og menneskelignende roboter. Etter å ha sett innlegget til Tarek R. Besold fikk jeg en oppvekker; maskiner og programmer med kunstig intelligens er ikke noe som hører til langt inn i fremtiden, men blir en større og større del av hverdagen vår. Besold presenterer oss blant annet for Jill Watson, en litt annerledes ”Teacher Assistent” –  som får toppscore av sine studenter. Absolutt et innlegg som kan være verdt å få med seg!

I listen nedenfor er det samlet noen innlegg som jeg anbefaler. Mange av innleggene fra konferansen ligger tilgjengelig på konferansens hjemmesider - dette er bare et lite utvalg av det som ligger ute. 

Enjoy!

Plenumspresentasjoner  

Åpning av konferansen

https://www.youtube.com/watch?v=BPWJ0zWqWZQ#action=share

“In the Age of Acceleration: Making time for learning”

https://www.youtube.com/watch?v=2Sg1MlJGXcc#action=share

Spesielt innlegget til Prof. Andreas Mack

“Limitless learning”

https://www.youtube.com/watch?v=EtahkzOhrnQ#action=share

Parallell sesjoner 

«How MIT (really) learn» Philliph Schmidt

https://www.youtube.com/watch?v=V1JZhZC4Kzw#action=share

«Where does AI leave us?» Tarek R. Besold

https://www.youtube.com/watch?v=dO19YZa-xTk#action=share

«Blended learning in large classes» Erik Wilberg

https://www.youtube.com/watch?v=MJSZ8cdZiCU#action=share

"Passion based learning" Jef Staes

https://youtu.be/9UuHwXlzfWU

Hvordan bruke PLN-verktøy i undervisning

Som del av studiet PLN-Personlig læringsnettverk skulle vi se hvorvidt deler av et studiet kan benytte ulike PLN-verktøy. Når jeg planlegger undervisning så har jeg stor nytte av å bruke den didaktiske relasjonsmodell. Denne ble første gang introdusert av Liberg og Bjørndal i boken "Nye veier i didaktikken" (1978). Men den har dukket opp i noe ulike former og på mange arenaer etter dette. Grunnen til at jeg stadig vender tilbake til denne når jeg skal planlegge ulike undervisnings-/formidlings oppdrag er fordi den i stor grad ivaretar de ulike prinsippene som gjør seg gjeldene når vi skal planlegge læringsaktiviteter, eller legge til rette for at læring skal skje.

Bruk av ulike web 2.0 verktøy og ny teknologi utfordrer muligens måten å se eller bruke kategoriene i modellen. Kanskje er det på tide med nye innfallsvinkler til hvordan vi kan tilrettelegge for læring. Rammefaktorer for samhandling og hvordan vi samhandler er i hvert fall en annen i dag enn da modellen ble utviklet. Men dette er en annen diskusjon, enn så lenge så tjener denne modellen sin hensikt for min virksomhet.

Hvordan kan PLN-verktøy benyttes i min undervisning i dag?

Jeg vil ta utgangspunkt i undervisning som er knyttet til studiet jeg underviser på som er et høgskolestudiet i veiledning. Grunnen til at jeg valgte å starte med den didaktiske relasjonsmodellen, er fordi jeg er opptatt av at det ikke bare skal innføres et nytt verktøy i undervisningen fordi det er et spennende nytt verktøy, men verktøyet skal bidra til økt læringsutbytte. Jeg har i denne teksten valgt å ta for meg en arbeidsmåte vi benytter i vårt studie, og beskrive hvordan jeg tenker at PLN- verktøy kan bidra til økt læringsutbytte. For å vurdere våre studenter bruker skal studentene levere inn to skriftlige arbeider som vi kaller "fagnotat". Fagnotatet skal være en tekst på ca 2000 ord hvor studentene drøfter en relevant problemstilling knyttet til et tema innen for veiledning. Det å skrive fagnotat har vist seg å være en større utfordring for noen av våre studenter, enn det vi har tatt høyde for i planleggingen av undervisning. Vi har vurdert ulike innfallsvinkler, men vi ønsker i liten grad å bruke mye tid av undervisningen til å drive med skrivetrening. Studentene er på veldig ulikt nivå så for noen ville denne type undervisning være unødvendig.

Gjennom å ha fått kjennskap til ulike PLN-verktøy ser jeg at kanskje samskriving og lettere tilgang til å dele/kommentere skriftlige arbeider kan være med på å øke læringsutbytte til studentene. På denne måten vil studentene i mye større grad forholde seg til hverandres tekster. Vi har en samlingsbasert utdanning så det vil også være et viktig poeng at studentene kan jobbe asynkront og ikke er avhengig av å møtes fysisk. Jeg tenker at mye av læringspotensialet vil ligge i at studentene på en enkel måte har tilgang til hverandres tekst og at det er enkelt å legge inn kommentarer i teksten. Det vil være nødvendig å legge noen føringer fra vår side i form av arbeidskrav el slik at studentene må inn å lese og kommentere medstudenters tekst. Det vil vel være naturlig å tenke at læringspotensialet er større for de studentene som i utgangspunktet ikke presterer så godt i forhold til skriftlige arbeider. Men selv for studenter som behersker denne sjangeren vil det kunne ligge er læringspotensialet, blant annet gjennom å få kommentarer på egne arbeider fra medstudenter og ikke minst kommentere hva andre har skrevet. Studenter som lærer av studenter er en veldokumentert læringsstrategi, se blant annet dette innlegget fra Stanford education What is peer learning and why is it important?

Gjennom å se på eksamensresultatene vil vi ha mulighet til å vurdere om dette er en læringsstrategi som kan fungere. Hvis antall stryk synker kan det være grunn til å tro at denne læringsstrategien har bidratt til å øke studentenes skriveferdigheter.

Et verktøy jeg tenker er aktuelt er Google +. Dette er et enkelt verktøy som ikke krever teknisk kompetanse utover det "normale". En viktig rammefaktor er også at dette er et verktøy jeg selv kjenner til og benytter slik at jeg har mulighet til å vise studentene hvordan Google + kan brukes. En ulempe ved å bruke dette verktøyet, eller et annet PLN-verktøy, er at det ikke "snakker" med fronter som er den læringsplattformen vi er forpliktet til å benytte på vårt studie. Studentene må derfor opprette egne kontoer som ikke er regulert av høgskolen. En helt klar ulempe ved dette er knyttet til eierskap i forhold til det som legges ut. Dette er for så vidt et tema som strekker seg ut over denne oppgaven. Det er kanskje på tide at alle institusjoner utarbeider egen retningslinjer i forhold til hvordan ansatte kan/bør og ikke minst ikke bør bruke sosiale medier og dermed også PLN-verktøy i sin lærergjerning?

Problemløsning ved bruk av PLN

En av oppgavene vi har fått på studiet PLN-Personlig læringsnettverk er å vise hvorda vi ved hjelp av vårt PLN kan løse tre ulike problemstillinger. Jeg har i denne oppgaven valgt å bruke samme tema som untganspunkt for mine problemstillinger, men tre ulike problemstilligner/spørsmål jeg søker svar på via mitt PLN. Tema jeg har valgt er undervisningsmetoden "Flipped Classroom". Jeg ble kjent med metoden gjennom en avisartikkel om Khan-Academy. Mer om Khan Academy kan du lese her
Khan Academy

Problemstilling 1: Hva er "Flipped Classroom"?

Nettstedet TED ideas worth spreading er et unikt samle sted for ulike foredrag som er holdt i regi av TED Talks. Salaman Khan - grunnleggeren av Khan-Academy holder et foredrag hvor han forteller om hvordan han kom i gang med bruk av flipped-classroom og hva som var tanken bak denne formen for undervisning
Slaman Kahn "let\s use video to reinvent eduacation"
Når du ser et foredrag på TEDTalks så dukker det opp forslag til andre filmer som kan være interessante for deg, basert på det du har valgt å se. Det er også et kommetarfelt under hver film/video som hvor det kan dukke opp interessant og nytting informasjon.

Problemstilling 2: "Hvordan brukes flipped classroom?"

Khan Acedemy har en twitterkonto som de bruker aktivt. Gjennom å følge denne er jeg oppdatert på nyheter, opplæringsvideor med mer som legges ut på deres hjemmeside. Twitter fungere i denne sammenheng som et veldig godt verktøy for at jeg får informasjon om det som skjer uten at jeg trenger å gå inn på nettsiden til Khan Academy. Det er også interessant å se hvilke kommentarer som kommer på det Khan Academy legger ut. Foreløpig merker jeg at jeg i stor grad er observatør, jeg er derfor ikke så aktiv selv med å legge ut kommentarer. Jeg retweeter en del innlegg som jeg syntes er interessante. Grunnen til at jeg foreløpig har en observatør-roller er fordi jeg kjenner at jeg har litt for lite kjennsakp til feltet og at jeg ønsker å ha noe relevant og interessant å komme med når jeg først skal legge ut noe.




Problemstilling 3 "Hvordan få mer kunnskap om "flipped classroom?"

Gjennom MOOCèn "blended learning" ble jeg del av en gruppe på Google+. MOOCèn er avsluttet for en tid siden, men mange av deltakerne er fortsatt aktive og deler blant annet interessante artikler knyttet til tema "blended learning". Ved å bruke hashtagen "blended learning" blir innholdet "sortert" slik at det er lett for meg å se hva som kommer fra denne gruppen. En av deltakerne delte en interessant artikkel fra en amerikansk avis om fem grunner til å bruke "flipped classroom". I denne artikkelen var det linker til ulike forskningsrapporter som omhandlet bruk av "flipped classroom". Ved å bruke de ulike linkene kom jeg stadig til nye sider, med relevant innhold. På denne måten fikk jeg tilgang til mye informasjon uten at jeg måtte bruke tid på å søke via f.eks Google.

Hvordan komme i gang med å skape seg et personlig læringsnettverk?

Selv om det er mange av oss i dag benytter sosiale medier i form av Facebook og Twitter, så er det kanskje ikke alle som har en bevissthet rundt hvordan det kan brukes til noe mer enn å holde seg oppdatert på hva venner og familie holder på med. Hvis man ønsker å komme i gang med bruk av ulike medier for å utvikle sitt PLN så er mitt beste tips å melde seg på et kurs, et studie el. på nett. På denne måten vil du fort bli introdusert til hvordan bruke og skape nettverk ved hjelp av web 2.0 verktøy. Ved å melde meg på en MOOC med tema "blended lerning" ble jeg introdusert til google+, og fikk også gjennom nettstudiet en forståelse for hvordan dette verktøyet kan brukes. På denne måten kom jeg også, om ikke i direkte kontakt med, så i hvert fall indirekte kontakt med mange som har interesse for et tema som jeg er veldig opptatt av. Gjennom nettstudiet PLN- personlig lærings nettverk - har jeg lært meg å bruke blogg. Det er nok naivt å tro at en blogg i seg selv skal være med å styrke nettverket, men det er mulig å skrive interessante og aktuelle blogginnlegg å spre via Facebook el Twitter. På denne måten vil du i større grad klare å synliggjøre hva du står for og sikkert på denne måten fange opp noen som tenker at du er en interessant person. Det viktigste er i hvert fall å følge sine egne interesser og behov, for å opprettholde motivasjonen til å vidreutvikle sitt PLN. MOOC er i vinden som aldri før. Om det er en hype eller om dette kommer til å være førende for morgendagens utdannigner gjenstår å se, men det åpner i hvert fall for at stort sett alle kan finne et tilbud som passer dem.

Sjekk ut om du finner noe av interesse for deg:

http://www.mooc-list.com/

You Tube - gammel traver, ny setting

Tema for denne leksjonen i PLN-studiet er nettverksbygging. Vi ble utfordret til å prøve ut nye verktøy, å beskrive hvordan de kan brukes i PLN sammenheng. I dette innlegget vil jeg presentere bruk av YouTube som et verktøy for PLN. YouTube er ikke et nytt verktøy, heller ikke for meg, men jeg har valgt å ta det på denne listen fordi jeg har oppdaget en ny dimensjon med YouTube.
Vi legger vekt på å prøve ut nye undervisningsformer, og har i den forbindelse begynt å bruke egenproduserte videofilmer inn i undervisningen. Til nå har vi hatt filmene på vårt eget hjemmeområdet og de er kun tilgjengelig for oss. Men dette er i ferd med å endre seg, da vi etter hvert håper på å samarbeide med en annen utdanningsinstitusjon som har et tilsvarende studie som oss. Vi har derfor behov for å kunne dele filmer på en enkel måte. YouTube er et brukervennlig og enkelt verktøy for oss som ikke er spesielt bevandret i ulike typer verktøy eller har mye teknisk kompetanse. Ved å velge innstillingen "ikke oppført" har vi foreløpig kontroll med deling av filmene vi produserer. På sikt skal filmene bli offentlige og søkbare. Tanken er å bygge opp en ressursbank med ulike filmer som kan benyttes i undervisningsøyemed. I forhold til PLN så ligger det her et stort potensialet i forhold til deling av læringsressurser og ikke minst et grunnlag for gode, lærerike diskusjoner mellom kollegaer og kanskje også studenter. Hvordan filmene deles vil få konsekvenser for hvordan vi kan bruke dette i nettverkssammenheng. Tanken er vi i tillegg til å legge det på YouTube også deler det gjennom blogginnlegg og wikibook.

Nedenfor har jeg et eksempel på hvordan vi har brukt YouTube til å distribuere en film vi laget for å få flere studenter til emne 2 av vårt studiet. Filmen ble sendt som link til deltakere som tidligere har bestått emne 1. Vi brukte Ipad til og filme og Imovie til å redigere. Dette er enkle og brukervennlige verktøy.

Når det gjelder å bruke en etablert kommersiell aktør som YouTube, så ligger det helt sikkert noen føringer i forhold til eierskap med mer som vi kanskje burde tatt mer hensyn til. Foreløpig ser vi ikke dette som en stor utfordring, men hvis noen har kommentarer eller innspill i forhold til dette så kom gjerne med innspill!

http://youtu.be/xn8N7waWRG8

Hvordan skape oversikt?

Jeg opplever det til tider som tidkrevende å følge med på alle arenaer som er del av mitt PLN. Twitter, facebook og Google + er de arenaene jeg for så vidt er mest "aktiv". Jeg velger å skrive i anførselstegn fordi jeg tror neppe jeg kan beskrives som en aktiv bruker. I samtale med en kollega, kom jeg med et hjertesukk i forhold til at jeg til tider opplevde det som litt for tidkrevende å følge med på alle arenaer. Da fikk jeg tips om et nyttig verktøy som min kollega benyttet seg av.
Verktøyet er en app som heter Flipboard- her kan du lage en oversikt over alle dine kontoer og også abonnere på ulike sider systematisert ut i fra tema. Jeg liker lay-outen fordi det er som et magasin som du blar deg gjennom.

Forsiden i Flipboard viser dine kontoer og har også en oversikt over andre kategorier eller temaer som du er interessert i. Som forsiden min viser så har jeg ikke helt kommet i gang med bruken av Flipboard, det kommer nok til å være noen andre kategorier som kommer til å prege denne forsiden etter hvert. Men jeg syntes det er et godt verktøy i forhold til å skape system, oversikt og ikke minst en samleside for ulike arenaer jeg befinner meg. Dette er jo for så vidt ikke en arena andre har tilgang til og det kan kanskje derfor diskuteres hvorvidt det kan sies å være del av PLN - jeg tenker at det er del av mitt PLN, fordi det blir lettere å følge opp de arenaer jeg kan kommunisere gjennom, som for eksempel twitter og facbook. Gjennom å abonnere på ulike nyheter får jeg også tilgang til informasjon andre legger ut som er spesielt tilpasset meg, dette tenker jeg i hvert fall kan være del av å utvide mitt nettverk. Så er jeg litt tilbake til det jeg problematiserte i forrige innlegg om PLN og prezi. Hva kan vi kalle personlig nettverk? Jeg følger mange og abonnerer på blogger med mer, flesteparten av de jeg følger er personer jeg aldri har møtt, eller kommer til å møte - kan jeg da si at de er del av mitt nettverk? Kanskje det ikke er så interessant å tenke gjensidighet når vi snakker om PLN. Det er mer en metode for å dele og benytte seg av ulike ressurser som er gjort tilgjengelig av andre....

Prezi - verktøy for å utvikle PLN?

Jeg har nylig blitt kjent med presentasjons verktøyet prezi. Dette er for så vidt ikke et revolusjonerende verktøy, men har noen mer "fancy" lay-outs enn det power point kan tilby. Hvis det er interessant så sjekk ut næremere hvordan dette verktøyet fungerer
http://prezi.com/
Men hvordan har så dette verktøyet noe med PLN å gjøre? Det er kanskje ikke en direkte link mellom det å skape seg et PLN og det å lage en prezi presentasjon, men det åpner i hvert fall for noen muligheter. Se min presentasjon ved å følge linken og vurder selv om dette er et verktøy for deg :-)
http://www.screencast.com/t/zcKTHTDF