Bruk av ulike web 2.0 verktøy og ny teknologi utfordrer muligens måten å se eller bruke kategoriene i modellen. Kanskje er det på tide med nye innfallsvinkler til hvordan vi kan tilrettelegge for læring. Rammefaktorer for samhandling og hvordan vi samhandler er i hvert fall en annen i dag enn da modellen ble utviklet. Men dette er en annen diskusjon, enn så lenge så tjener denne modellen sin hensikt for min virksomhet.
Hvordan kan PLN-verktøy benyttes i min undervisning i dag?
Jeg vil ta utgangspunkt i undervisning som er knyttet til studiet jeg underviser på som er et høgskolestudiet i veiledning. Grunnen til at jeg valgte å starte med den didaktiske relasjonsmodellen, er fordi jeg er opptatt av at det ikke bare skal innføres et nytt verktøy i undervisningen fordi det er et spennende nytt verktøy, men verktøyet skal bidra til økt læringsutbytte. Jeg har i denne teksten valgt å ta for meg en arbeidsmåte vi benytter i vårt studie, og beskrive hvordan jeg tenker at PLN- verktøy kan bidra til økt læringsutbytte. For å vurdere våre studenter bruker skal studentene levere inn to skriftlige arbeider som vi kaller "fagnotat". Fagnotatet skal være en tekst på ca 2000 ord hvor studentene drøfter en relevant problemstilling knyttet til et tema innen for veiledning. Det å skrive fagnotat har vist seg å være en større utfordring for noen av våre studenter, enn det vi har tatt høyde for i planleggingen av undervisning. Vi har vurdert ulike innfallsvinkler, men vi ønsker i liten grad å bruke mye tid av undervisningen til å drive med skrivetrening. Studentene er på veldig ulikt nivå så for noen ville denne type undervisning være unødvendig.
Gjennom å ha fått kjennskap til ulike PLN-verktøy ser jeg at kanskje samskriving og lettere tilgang til å dele/kommentere skriftlige arbeider kan være med på å øke læringsutbytte til studentene. På denne måten vil studentene i mye større grad forholde seg til hverandres tekster. Vi har en samlingsbasert utdanning så det vil også være et viktig poeng at studentene kan jobbe asynkront og ikke er avhengig av å møtes fysisk. Jeg tenker at mye av læringspotensialet vil ligge i at studentene på en enkel måte har tilgang til hverandres tekst og at det er enkelt å legge inn kommentarer i teksten. Det vil være nødvendig å legge noen føringer fra vår side i form av arbeidskrav el slik at studentene må inn å lese og kommentere medstudenters tekst. Det vil vel være naturlig å tenke at læringspotensialet er større for de studentene som i utgangspunktet ikke presterer så godt i forhold til skriftlige arbeider. Men selv for studenter som behersker denne sjangeren vil det kunne ligge er læringspotensialet, blant annet gjennom å få kommentarer på egne arbeider fra medstudenter og ikke minst kommentere hva andre har skrevet. Studenter som lærer av studenter er en veldokumentert læringsstrategi, se blant annet dette innlegget fra Stanford education What is peer learning and why is it important?
Gjennom å se på eksamensresultatene vil vi ha mulighet til å vurdere om dette er en læringsstrategi som kan fungere. Hvis antall stryk synker kan det være grunn til å tro at denne læringsstrategien har bidratt til å øke studentenes skriveferdigheter.
Et verktøy jeg tenker er aktuelt er Google +. Dette er et enkelt verktøy som ikke krever teknisk kompetanse utover det "normale". En viktig rammefaktor er også at dette er et verktøy jeg selv kjenner til og benytter slik at jeg har mulighet til å vise studentene hvordan Google + kan brukes. En ulempe ved å bruke dette verktøyet, eller et annet PLN-verktøy, er at det ikke "snakker" med fronter som er den læringsplattformen vi er forpliktet til å benytte på vårt studie. Studentene må derfor opprette egne kontoer som ikke er regulert av høgskolen. En helt klar ulempe ved dette er knyttet til eierskap i forhold til det som legges ut. Dette er for så vidt et tema som strekker seg ut over denne oppgaven. Det er kanskje på tide at alle institusjoner utarbeider egen retningslinjer i forhold til hvordan ansatte kan/bør og ikke minst ikke bør bruke sosiale medier og dermed også PLN-verktøy i sin lærergjerning?
Gjennom å ha fått kjennskap til ulike PLN-verktøy ser jeg at kanskje samskriving og lettere tilgang til å dele/kommentere skriftlige arbeider kan være med på å øke læringsutbytte til studentene. På denne måten vil studentene i mye større grad forholde seg til hverandres tekster. Vi har en samlingsbasert utdanning så det vil også være et viktig poeng at studentene kan jobbe asynkront og ikke er avhengig av å møtes fysisk. Jeg tenker at mye av læringspotensialet vil ligge i at studentene på en enkel måte har tilgang til hverandres tekst og at det er enkelt å legge inn kommentarer i teksten. Det vil være nødvendig å legge noen føringer fra vår side i form av arbeidskrav el slik at studentene må inn å lese og kommentere medstudenters tekst. Det vil vel være naturlig å tenke at læringspotensialet er større for de studentene som i utgangspunktet ikke presterer så godt i forhold til skriftlige arbeider. Men selv for studenter som behersker denne sjangeren vil det kunne ligge er læringspotensialet, blant annet gjennom å få kommentarer på egne arbeider fra medstudenter og ikke minst kommentere hva andre har skrevet. Studenter som lærer av studenter er en veldokumentert læringsstrategi, se blant annet dette innlegget fra Stanford education What is peer learning and why is it important?
Gjennom å se på eksamensresultatene vil vi ha mulighet til å vurdere om dette er en læringsstrategi som kan fungere. Hvis antall stryk synker kan det være grunn til å tro at denne læringsstrategien har bidratt til å øke studentenes skriveferdigheter.
Et verktøy jeg tenker er aktuelt er Google +. Dette er et enkelt verktøy som ikke krever teknisk kompetanse utover det "normale". En viktig rammefaktor er også at dette er et verktøy jeg selv kjenner til og benytter slik at jeg har mulighet til å vise studentene hvordan Google + kan brukes. En ulempe ved å bruke dette verktøyet, eller et annet PLN-verktøy, er at det ikke "snakker" med fronter som er den læringsplattformen vi er forpliktet til å benytte på vårt studie. Studentene må derfor opprette egne kontoer som ikke er regulert av høgskolen. En helt klar ulempe ved dette er knyttet til eierskap i forhold til det som legges ut. Dette er for så vidt et tema som strekker seg ut over denne oppgaven. Det er kanskje på tide at alle institusjoner utarbeider egen retningslinjer i forhold til hvordan ansatte kan/bør og ikke minst ikke bør bruke sosiale medier og dermed også PLN-verktøy i sin lærergjerning?
